Thursday, August 7, 2008

ICAHDs alternative guida tur i Jerusalem






Vi visste ikke helt hva vi gikk til da vi, varme og svette etter å ha gått fra Øst-Jerusalem til Vest-Jerusalem, ankom ICAHDs lokaler på Jaffa street. I et lite, men innholdsrikt lokale med fotoutstilling, kafé og gamle myke møbler, fikk vi en presis og gjennomtenkt framstilling av Israels nyere historie, sett med et kritisk øye. Vår guide Gilad viste oss ulike kart som viste utviklingen av landegrensene til staten Israel/Palestina fra til i dag. Allerede der fikk vi oss et par tankevekkere. Nordmenn kjenner stort sett til de palestinsk selvstyrte områdene, Gaza og Vestbredden som godt definerte områder på kartet. Vestbredden ser i virkeligheten ut som en tilfeldig malingsflekk – der det er laget så mange korridorer og settlements at det palestinske området i praksis er mye mindre; Israel kontrollerer 40 % av Vestbredden. Israelske barn ser aldri disse kartene, de ser kun stor-israel uten inndelinger. Det sier sitt. 

Vi gikk inn i en liten buss og begynte vår alternative guidede tur. Vår lokale kjentmann, en ung og radikal israeler, ba oss legge merke til ’normale’ ting på veiene rundt oss. På vei mot øst så vi fort at gatene ble smalere med fravær av fortau, mye søppel i gatene, tette små hus og lav veistandard.
Vi snirklet oss ned en bratt vei i Øst-Jerusalem. Der var det, midt i det palestinske området, et israelsk settlement med 150 leiligheter. Ytterligere 60 er under oppbygging. Vi fikk en innføring i prosessen i oppsettingen av denne, noe som kun er mulig i et samrøre mellom myndigheter, mye penger og politi. Vår guide fortalte at de bygger israelske settlements rundt Øst-Jerusalem på okkupert område inne i det palestinske området slik at det skal bli lettere for Israel å kreve Jerusalem som sitt. En hyggelig mann kom ut av blokka og ønsket vår guide en langsom og grusom død, og at hvis ikke han drepte han, så ville vi gjøre det - for vi var nazister.

Neste stopp på programmet var et revet hus i øst. Rivingen hadde skjedd to år tidligere, og vi kunne se den store ruinhaugen som fortsatt ligger der uoppryddet. Hus som ikke har byggetillatelse (som er tilnærmet umulig for palestinerne å få) kan bli revet når som helst. Når hæren kommer, har familien en halvtime på å komme seg ut, huset blir revet og familien får regningen etterpå – noe som i praksis betyr økonomisk ruin. Siden 1967 har Israel revet 18000 palestinske hus. 

Vi så flere nye bosettinger – ulovlig oppsatt etter folkeretten – moderne og påkostede hvor jødiske familier kan bo. Husene er omgitt av grønne vakre hager og parker – noe som står i sterk kontrast til de tørre forsøplede gatene der palestinerne bor. Vakre urgamle oliventrær står i rundkjøringene for å gi inntrykk av lang tids bruk. Trærne er tatt fra okkuperte olivenlunder på palestinsk side og plantet på nytt ved bosettingene. Vannet til parkene og hagene kommer fra palestinsk område. Palestinerne betaler skatt på lik linje med Israelerne, men får tilbake kun 12% som kommunale tjenester i forhold til hva Israelske statsborgere får. Dette gjelder skole, vann, kloakk, søppeltjenester osv.

Muren gjorde også sterkt inntrykk. En 8 meter mur med piggtrådgjerde øverst kutter en av gatene, og en ny vei går langs muren. Piggtrådgjerdet ble satt opp etter at en palestiner klatret opp på toppen og sto der i tre timer med et palestinsk flagg. Camilla fra vår gruppe begynte å klatre oppover muren i en 10 cm sprekk og viste oss at det var mulig. En jødisk amerikansk kvinne som var med på turen, sukket dypere og dypere etter hvert stopp. Hun hadde vokst opp som ortodoks jøde i New York og var nå, som voksen kvinne, blitt politisk aktivist mot undertrykkingen av palestinerne. Hun hadde fått mye problemer med sin familie, både i USA og Israel – de ønsket ikke å høre om hennes nye sympatier. Hun fortalte at hun kom til et punkt hun bare måtte innse at verden ikke var skrudd sammen på den måten hun hadde trodd. Hun hadde begynt å studere på nytt, Gilads forklaring var at han hadde hatt mye fritid og derfor hadde begynt å se Israels systematiske vridning på historien og sannheten. Begge er eksempler på mennesker som innenfor et system og en tenkemåte bryter ut og begynner å fortelle nye historier. Det gir håp.

No comments: